Skole og barnehage skal være et sted for læring og utvikling uavhengig av religiøs tilhørighet, et sted som er felles for alle og gir den grunnopplæring vi forventer at alle borgere i samfunnet skal ha. Dagens ordning med kirkelig innblanding i skole og barnehage virker ekskluderende, og tar ansvaret for barnets religiøse oppdragelse vekk fra foreldrene.
Den kristne formålsparagrafen er et hinder for en nøytral og inkluderende skole. Den er med å forhindre foreldre å selv ta hånd om sine barns religiøse oppdragelse. Men det er ikke kun formålsparagrafen som er problematisk. Tradisjonen med å legge enkelte hendelser i skoleåret til kirken, bønn i forbindelse med matpause, umotivert salmesang og kristne organisasjoner som infiltrerer skolefritidsordninger eller slipper til i skoletiden er alle eksempler på hva barn av ikke-kristne må finne seg i. Religionsfrihet i Praksis mener at en fritaksordning ikke er tilstrekkelig for å sikre reelle valgmuligheter til barn og foreldre. Skolen har et ansvar overfor barn med ulik religiøs bakgrunn at alle skal kunne være med på undervisningsopplegget og delta i aktiviteter i regi av skolen uavhengig av religiøs tilhørighet og bakgrunn.
