Religionsfrihet i Praksis

Meld deg ut! Statskirken bruker ditt passive medlemsskap til å underbygge sin egen politiske makt. Det vil si at ved å stå som medlem gir du en stemme til fortsatt diskriminering av homofile, fortsatt kristen formålsparagraf i skole og barnehage; og fortsatt statskirke.

I april 2008 gjorde regjeringspartiene sammen med de andre partiene på stortinget en avtale om statskirkens videre skjebne. Ved denne avtalen ble alle de tre alternativene som stat/kirke-utvalget la frem forkastet. Med små kosmetiske endringer valgte stortinget å beholde dagens statskirkeordning.

Statskirkeordningen representerer en sammenblanding av offentlige og kirkelige oppgaver. Dette fører til en rekke problemer i forhold til mennesker med en annen religiøs tilhørighet og skaper et unødvendig og stigmatiserende skille mellom Den norske Kirke og andre trossamfunn. Eksempler på problemer man kan møte i det norske samfunnet i dag er mangel på gravplasser uten tilknytning til en kirke; mangel på livssynsnøytrale seremonirom for overgangsriter, vigsel og gravferd; kirkelig innblanding i skolehverdagen og kirkelig innblanding i politikk og andre offentlige oppgaver.

Religionsfrihet i Praksis er for avkristning av norsk kultur. Alt for lenge har kristne pekt på kulturarven eller landets verdigrunnlag for å holde liv i diskriminerende ordninger. Norge er et flerreligiøst samfunn og kan ikke lenger forholde seg til arkaiske ordninger med utspring i middelalderens maktstrukturer.